Kategorier
Uncategorized

Reduser matsvinn med TooGoodToGo!

Bildet er tatt av ElasticComputeFarm fra Pixabay

Vi kaster for mye mat. I Norge har vi god tilgang til mat, og de fleste har god nok økonomi til å kunne kjøpe diverse matvarer i butikk og gå på restaurant en gang iblant. De fleste kjeder og virksomheter som driver butikker, restauranter og caféer får inn råvarer fra hele verden i store mengder. Vi har forstått at mye av matvarene som blir produsert og fraktet, ofte ikke blir brukt fordi det ender opp som matsvinn. Med tanke på hvilke utfordringer verden står overfor når det gjelder klimaendringer, sult og fattigdom, så er det noen tiltak som må redusere matsvinnet.

Forbrukeratferd

Bildet er tatt av Tumisu fra Pixabay

For at vi skal få en forståelse på hvordan vi kan redusere matsvinnet, så må vi også forstå hva forbrukeratferd er og hvilken påvirkningskraft medievaner har for forbrukerne. Forbrukeratferd handler om hvordan enkeltpersoner og husholdninger dekker sine behov; hvilke tankeprosesser som oppstår fra de velger å kjøpe et produkt til når de velger å kvitte seg med produktet. Dette er en prosess som inngår i flere stadier. Har du noen gang tatt et spontant valg basert på en vare eller tjeneste? Var dette noe du virkelig hadde bruk for? Hvorfor kjøpte du dette produktet eller denne tjenesten? Vi mennesker tar egne valg, og ofte vet vi hva vi er ute etter. Men plutselig kan vi ta beslutninger som spiller inn på «at vi bare fikk lyst på det». For eksempel kan man komme på matbutikken og tenke at man bare skal ha den ene varen, også plutselig ende opp med å kjøpe åtte varer. Som butikkmedarbeider ser jeg at dette er svært vanlig, og kunder kommenterer nettopp dette idet de kommer til meg i kassa med henda fulle av varer når tanken egentlig var å kjøpe bare den ene tingen. Jeg har gjort det samme selv flere ganger.

Bildet er tatt av gonghuimin468 fra Pixabay

Men for å forstå brukeratferd, så må man skjønne hvorfor dette skjer. Når man går inn i en butikk er det mange inntrykk som møter oss, og disse inntrykkene kan påvirke forbrukeratferden. Som for eksempel lukten av nystekte boller eller synet av en tilbudsplakat. I tillegg til alt dette, så er butikken som regel designet på en spesiell måte som gjør at kunder må gjennom mange avdelinger for å komme til kassa. På denne måten øker sannsynligheten for at butikken får solgt flere produkter, fordi kunden kan plukke det med seg på veien. Å kjede seg i kø ender kanskje opp med at du skanner rommet rundt deg. Plutselig får du lyst på Doc halspastiller, og legger dette til handlekurven. Eller kanskje du leser overskrifter i VG og velger å legge denne avisen i kurven. Forbrukere blir hele tiden påvirket uten at de vet det. Forbrukerens motivasjon og behov er noe som markedsførere forstår, og disse behovene er noe markedsførere stadig prøver å dekke. På denne måten er det mange underliggende forhold som påvirker forbrukerens kjøpsbeslutning som de kanskje ikke er klare over engang.

Medievaner og påvirkning

Bildet er tatt av Firmbee fra Pixabay

Sosiale medier er blitt en plattform for mange bedrifter. Bedriften kan reklamere og markedsføre seg selv ved hjelp av bilder, videoer og annonser. Uansett om bedriften bruker Facebook, Instagram, YouTube eller Twitter, så vet de at det er på sosiale medier at de når frem til kunder. Ved hjelp av sosiale medier så har bedriften også mulighet til å nå til nye kunder og kundegrupper. Våre medievaner er stadig i endring, og spesielt blant unge. Når det kommer til teknologibruk, så ligger Norge på verdenstoppen. Mennesker omgås med andre via sosiale medier. Det er naturlig at vår digitale verden har gjort det enkelt for oss å kommunisere via sosiale medier. På disse digitale plattformene finnes det avsendere og mottakere, produsenter og konsumenter. Disse brukerne går om hverandre og danner nettverk som øker og kobles sammen. På denne måten er det en viktig plattform for bedrifter som skal nå frem til forbrukerne. Forbrukerne kan via sosiale medier bli påvirket av reklamer og markedsføring til bedriftene, som fører til en mediepåvirkning. Mediepåvirkning er en strategi for mer salg til bedriften, eller for å kommunisere et budskap.

Vårt «behov» øker

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Det som forbrukeratferd og medievaner gjør med mennesker er å påvirke de til å kjøpe mer. Ved å reklamere eller anbefale produkter og tjenester, så foregår det en tankeprosess hos forbrukeren som kan endre forbrukeratferden. Kanskje oppstår det et nytt behov hos forbrukeren fordi forbrukeren får lyst på nettopp det bedriften reklamerte for. Men har vi egentlig behov for det? Eller er det bare et ønske? Vi vet at vi har et behov for å redusere matsvinnet i Norge, og hele verden generelt. Det vi kaster av mat i Norge, kunne mettet 840 000 mennesker. Dette er urovekkende og sjokkerende, spesielt når vi sammenligner vårt forbruk mot land i verden som lider av fattigdom og sult. Det er hungersnød i mange land, og det å spise nok mat og leve så godt som mulig er en menneskerettighet. Vi er privilegert som bor i Norge og har mulighet og råd til å kjøpe så mye som både dekker grunnleggende behov, men også ønsker som plutselig dukker opp. FNs bærekraftsmål handler om at ingen skal sulte. For å nå dette målet må vi fordele ressursene. Det vi produserer av mat må bli bevart på en bedre måte. Blant annet nevner tiltakene til FNs bærekraftsmål at det er viktig at vi ikke kaster mat.

Så hva kan vi egentlig gjøre for å redusere matsvinn?

Som forbruker kan vi prøve å tenke over det vi kjøper og spiser. Mye av maten vi handler inn går i søpla fordi vi ikke spiser rester eller varer som har gått ut på dato. Vi kan bruke sunn fornuft og se og lukte på maten før vi kaster det. Ikke all mat er dårlig bare fordi produktet gikk ut på dato for to dager siden. Melk er et godt eksempel på dette. Ofte kan melken holde seg frisk i flere dager etter «utgått dato». Selvsagt er det enkelte produkter som man skal være skeptisk til å spise etter datoen er utgått, men mye av maten vi kaster er helt grei å spise.

TooGoodToGo

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Bedrifter har også en jobb å gjøre når det kommer til matsvinn. Både restauranter, matbutikker og caféer ender opp med å måtte kvitte seg med mye mat fordi de solgte ikke alt før stengetid. Mange bedrifter er samarbeidspartnere med en bedrift som heter TooGoodToGo, som skal hjelpe med å redusere matsvinn. TooGoodToGo har en app som forbrukere kan ta seg nytte av. På appen har forbrukeren oversikt over butikker og spisesteder som tilbyr en forundringspose fylt med produkter som ellers ville gått i søpla. Forbrukeren betaler en liten sum for å få denne forundringsposen, så det er til fortjeneste for forbrukeren og bedriften. Målet til TooGoodToGO er å bidra til å redusere matsvinnet og inspirere forbrukere til å bidra. Det er et internasjonalt selskap som står for bærekraftige og miljøsparende mål, som bidrar til å redde mat. Overskuddsmat er noe som oppstår når butikker har bestilt eller lagd mer mat enn nødvendig. Overskuddsmat er noe andre kan nyte, og når måltid og mat reddes, så bidrar dette også til at det blir sluppet ut mindre CO2 i naturen. Man hindrer da at denne maten blir nedbrutt eller brennes, som igjen forhindrer at store mengder klimagasser slippes ut i atmosfæren. Det er disse gassene som bidrar til klimaendringer, og klimaendringer er noe som vi prøver å bekjempe. TooGoodToGo jobber med å bevisstgjøre både forbrukere og bedrifter til å ta gode valg basert på kloden vår. Det vi kaster er verdifulle ressurser. Ved å undervise og påvirke forbrukere, kan dette kanskje bidra til å endre forbrukeratferden.

Bærekraftig drivkraft

Bildet er tatt av WikiImages fra Pixabay

Bedrifter er opptatt av markedsføring og salg, men de siste årene har det blitt mer søkelys mot bærekraft og miljømessige synspunkter. Forbrukere ønsker i større og større grad å handle mer bærekraftig, og bedrifter ønsker å møte disse behovene. Tiltak som blir gjort i bedrifter basert på miljømessige og bærekraftige forhold, er bedrifter som også får mindre kritikk i media. Det er mange bedrifter som har fått slakt fra media fordi de ikke er bærekraftige og tenker miljømessige forhold. Dette kan skape et dårlig rykte for bedriften, noe som fører til færre forbrukere. TooGoodToGo er en bedrift som redder mat, og de har også mange samarbeid med bedrifter som sprer deres budskap og bidrar til redusert matsvinn og CO2 utslipp. Bedriftene som samarbeider med TooGoodToGo kan på denne måten blir sett på i et positivt lys, fordi det kan indikere hvilke verdier bedriftene også innehaver. En stor kamp for bedrifter innenfor matindustrien er å bekjempe matsvinn, og TooGoodToGo kan bidra til nettopp dette. Det er viktig at vi går vår fremtid i møte med en miljømessig og bærekraftig tankegang, og at forbrukere og bedrifter tenker grønt. Kloden vår sliter allerede. Hungersnød, fattigdom og klimaendringer er problemer som oppstår på verdensbasis. Med TooGoodToGo, kan vi redde mange måltid som kan mette mennesker. De opererer på internasjonal basis, og dette bidrar til å skape en internasjonal bevegelse som belyser mennesker i å forstå at vi står overfor matmessige, miljømessige og bærekraftige utfordringer. Forbrukere og bedrifter kan gjøre endringer dersom alle gjør litt og bidrar til redusert matsvinn og CO2 utslipp.

Kildehenvisning

FN-Sambandet. 20 januar 2021. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult (funnet februar 11, 2021).

Lervik-Olsen, Line. Magma. 2019. https://www.magma.no/adopsjon-av-sosiale-medier-i-kjopsprosessen (funnet februar 11, 2021).

Møller, Ingrid Kleiva. Framtiden. 30 august 2020. https://www.framtiden.no/202008307630/aktuelt/mat/spis-opp-maten-din.html (funnet februar 11, 2021).

Overland, Jan-Arve. Nasjonal Digital Læringsarena. 18 mai 2020. https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185993/resource:1:165699?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e (funnet februar 11, 2021).

Sundbye, Live Marie Toft. Nasjonal Digital Læringsarena. 24 oktober 2017. https://ndla.no/nb/subject:7/topic:1:183192/topic:1:102949/resource:1:75303?filters=urn:filter:433559e2-5bf4-4ba1-a592-24fa4057ec01 (funnet februar 11, 2021).

Too Good To Go. 2021. https://toogoodtogo.no/no/movement/education/ofte-stilte-spoersmaal (funnet februar 11, 2021).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *