Kategorier
Uncategorized

VR-teknologi som verktøy

Bildet er tatt av Enrique Meseguer fra Pixabay

Teknologi har endret måten vi mennesker gjør ting på. Teknologi blir brukt i forskjellige sammenhenger, og er en stor del av hverdagen vår. Det bidrar til samhold, kunnskap, læring og underholdning. Noe som forelesning i digital markedsføring gjorde meg oppmerksom og nysgjerrig på var virkningen av VR som et teknologisk hjelpemiddel. Tidligere har jeg kun hørt om VR-briller som blir brukt under spill og gaming, som et verktøy som gjør at du kan plassere deg selv inn i spillverdenen. Jeg har selv prøvd VR-briller i forbindelse med TV-spill, og det gikk ikke mange sekunder før jeg tok de av igjen fordi det ble så virkelig at det var nesten skummelt.

Hva er VR?

Store norske leksikon forklarer at VR står for Virtual Reality, og VR briller danner en virtuell virkelighet som skaper en illusjon (Dvergsdal 2019). Brukeren kan ved hjelp av VR briller oppleve å være på et oppdiktet eller virkelig sted. Brukerens sanser som for eksempel syn og hørsel, gjør at VR kan oppleves som virkelig for brukeren der og da (Dvergsdal 2019). Det som er interessant er hvordan forskning viser til at mennesker kan, ved hjelp av VR-teknologi, klare å etter hvert overkomme personlig frykt. VR-teknologi kan faktisk brukes som behandlingsmetode hos mennesker som trenger å overkomme forskjellige former for frykt.

VR som sosial treningsarena

Jeg har funnet to artikler som tar opp hvordan mennesker med autisme, angst og psykose kan bruke VR-teknologi som en læreplattform. I artikkelen «Derfor vil Virtual Reality kunne bedre hverdagen til barn og unge med autisme» av Anders Dechsling (2019), kom det frem at personer med autisme har muligheten til å trene på sosiale ferdigheter ved hjelp av VR. Dechsling (2019) tar også opp at VR blir også brukt som et verktøy for mennesker med angst og psykose. Det som artikkelen utdyper, er hvordan mennesker med autisme ofte opplever å ha vanskeligheter med å mestre kommunikasjon og interaksjon med andre mennesker. Personer med autisme kan også oppleve ubehag i sosiale situasjoner, og dette kan igjen føre til at de unngår å sosialisere seg, som gjør at de har en tendens til å isolere seg fra det sosiale samfunnet.

Bildet er tatt av FunkyFocus fra Pixabay

Ved hjelp av VR kan personer med autisme trene på sosiale ferdigheter i trygge rammer (Dechsling 2019). På denne måten kan de bygge videre på sosiale ferdigheter som gjør at de føler de kan oppnå forståelse og deltagelse i sosiale settinger. VR skaper en illusjon om virkelighetsnære scenarioer, hvor man kan trene på vanlige sosiale situasjoner (Dechsling 2019). Det man også kan gjøre med denne illusjonen er å endre på miljøene og hvordan de virtuelle personene opplever brukeren. Man kan starte i det små, og trene sosiale egenskaper som føles komfortable for brukeren. Etter hvert som de sosiale ferdighetene hos brukeren blir sterkere, kan man legge på forskjellige typer sosiale situasjoner som brukeren får testet seg ut på. Det går da altså an å tilpasse VR-teknologien etter nivå og interesser.

Studier viser at VR-trening har ført til positive resultater hos mennesker med autisme. De lærer å gjenkjenne ansiktsuttrykk og får en flyt på de sosiale ferdighetene. Dette er da en god læringsplattform for spesielt barn og unge med autisme. Dechsling tar også for seg hvordan VR kan brukes på flere måter. De kan brukes til å trene hverdagslige ferdigheter, kjørestimulator, og kan til og med være et verktøy for sykepleiere når de skal sette injeksjoner eller ta blodprøve av pasienter (Dechsling 2019).

VR som behandlingsverktøy

Artikkelen «Slik skal ungdom med psykose spille seg friske» av journalistene Andreas Jørgensen og Silje Thalberg (2019), ble tatt opp under en tidligere forelesning i digital markedsføring. I denne artikkelen har Jørgensen & Thalberg tatt for seg hvordan VR kan brukes i behandling for mennesker som påvirkes av angst og psykose. Haukeland universitetssykehus tar i bruk VR-teknologi som en del av behandlingen hos unge mennesker med angst og psykose. På samme måte som i artikkelen til Dechsling (2019), så handler også denne VR-behandlingen om å trene på situasjoner som føles ubehagelige eller som de er redde for. Her er også målet å trene på personlige ferdigheter hos brukeren. Personer med psykose kan ofte oppleve å trekke seg unna sosiale situasjoner fordi de enten ønsker å unngå de eller fordi de kan misforstå situasjonene (Jørgensen og Thalberg 2019). De har da lett for å føle seg utenfor, og danne tanker om at de ikke klarer å omgås andre. Behandlingen har oppnådd gode resultater, og studiene rundt dette har vist at brukerne opplever mer trygghet i sosiale situasjoner.

Bildet er tatt av Rodger Shija fra Pixabay

Refleksjon

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest om VR-teknologi for å behandle mennesker med forskjellige former for vanskeligheter eller frykt, er at det er en interessant og genial behandlingsform. Jeg kan tenke meg at det er mange mennesker som gjerne ville brukt VR-teknologi for å behandle frykt og angst. I det hele tatt så er det bra for mennesker å trene på sosiale og hverdagslige ferdigheter i trygge rammer, hvor man ikke føler seg utsatt. Nå har jo VR-teknologien blitt benyttet som en behandlingsmetode på Haukeland universitetssykehus i Norge, og det ser ut til at det fører til gode resultater for brukerne (Jørgensen og Thalberg 2019). De lærer sosiale ferdigheter via virtuell virkelighet, som de kan benytte i hverdagen i det virkelige livet.

I Norge kan dette føre til at mennesker som faller litt utenfor det sosiale samfunnet, har en mulighet til å trene på sosiale ferdigheter og har lettere for å innpasse seg bedre i samfunnet. Jeg tenker at mennesker er avhengig av andre mennesker, og vi har lett for å føle på ensomhet dersom vi ikke har de viktige, nære relasjonene rundt oss. Sett i sammenheng med mennesker som har vansker med å komme i kontakt med andre eller danne disse relasjonene, så kan jeg se for meg at de har en tendens til å føle seg alene og utenfor. Det er ikke rart at frykt i å komme i kontakt med andre mennesker eller frykt for å bli avvist og misforstått oppstår.  

Det jeg tenker kan være konsekvensene ved å ta i bruk VR er at det er virkelighetsnært, men det er ikke vår virkelige verden. Det vil alltid oppstå sosiale situasjoner i livet som kan føles ubehagelige, og hvor man ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til situasjonen. Det ubehaget er noe alle mennesker må gjennom flere ganger i løpet av livet. Vi lærer av slike situasjoner, og jeg tenker at vi kan reflektere over disse situasjonene. Hvordan opplevde jeg situasjonen? Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva gjorde jeg bra? Ved å gå gjennom en tankeprosess rundt det man har opplevd, så kan det hende at man føler seg bedre rustet til å komme gjennom ubehagelige situasjoner når det igjen oppstår. Jeg tror at sosial trening ved bruk av VR-teknologi kan utgjøre en stor forskjell for mennesker som trenger det. De lærer sosiale ferdigheter som kan gjøre de bedre rustet til å begi seg ut på forskjellige typer sosiale situasjoner eller utfordringer.

Referanseliste

Bildet er tatt av Enrique Meseguer fra Pixabay. (Hentet 19 Januar, 2021)

Bildet er tatt av FunkyFocus fra Pixabay. (Hentet 19 Januar, 2021)

Dechsling, Anders. «Derfor vil Virtual Reality kunne bedre hverdagen til barn og unge med autisme.» Webområde for Forskersonen. 9 Desember 2019. https://forskersonen.no/barn-og-ungdom-helse-kronikk/derfor-vil-virtual-reality-kunne-bedre-hverdagen-til-barn-og-unge-med-autisme/1599226 (funnet 18 Januar, 2021).

Dvergsdal, Henrik. Store Norske Leksikon. 17 Desember 2019. https://snl.no/virtuell_virkelighet (funnet 18 Januar, 2021).

Jørgensen, Andreas, og Silje Thalberg. «Slik skal ungdom med psykose spille seg friske.» Webområde for NRK. 10 Oktober 2019. https://www.nrk.no/vestland/slik-skal-ungdom-med-psykose-spille-seg-friske-1.14735361# (funnet 18 Januar, 2021).

Ett svar til “VR-teknologi som verktøy”

Hei Ingvild!

Veldig bra innlegg! Jeg liker eksemplene du har tatt med i dette innlegget. Her følte jeg at jeg lærte meg mye nytt. Du holdt meg engasjert gjennom hele innlegget – og strukturen er helt super. Flott at du også har tatt med flere bilder – fortsett sånn 😀 Du er også reflektert, kjempe flott 🙂

Et pirk fra meg her er at når du bruker hyperlink (i blogginnlegg), så trenger du ikke å referere til forfatter med etternavn og årstall i teksten 🙂

Godt jobbet! Jeg gleder meg masse til å lese mer fra deg 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *