Kategorier
Uncategorized

Teknologiens utviklingssprang!

«The good old days»

Da jeg vokste opp, var ikke internett lett tilgjengelig i mitt hjem. Vi hadde en stasjonær datamaskin som var treig og var sjeldent i bruk. Internettet var treigt, så det var i grunnen noe vi ikke trengte eller brukte noe særlig. Hustelefon var vanlig da jeg vokste opp, og det fantes kun en hustelefon i mitt hjem. Etter hvert kom Nokia og Simens mobiltelefoner med tasteknapper og svart-hvitt skjerm, men det var uvanlig at barn og ungdom hadde sin egen mobiltelefon på starten av 2000 tallet. Hovedsakelig det man brukte mobiltelefonen til da, var å sende meldinger, ringe eller spille «Snake». Vi hadde CD-spillere, og kjøpte CDer på platekompaniet som vi hørte på om og om igjen. Vi hadde kun NRK og TV2 som kanaler, og allikevel krangla jeg og storebroren min om fjernkontrollen, og gjemte den på lure plasser. Jeg husker fortsatt at hvis jeg spurte mamma hva et ord betydde, så svarte hun «slå opp i leksikon». Det var nemlig der det meste av informasjon var, og det var viktig at vi som barn lærte hvordan vi skulle slå opp i leksikon på egenhånd.

Hvilke muligheter!

I dag er verden helt annerledes. Når jeg tenker tilbake på barndommen, så innser jeg nå at teknologien har utviklet seg utrolig fort på kort tid. Jeg har ikke slått opp i et leksikon på over 15 år, og det er nettopp fordi jeg bruker internett som informasjonskilde. All informasjon om det meste blir nå lagret på internett, og man kan simpelthen google dette, så får man svar på det man lurer på. Jeg blar ikke gjennom TV-kanaler for å finne ut hva jeg skal se på. Jeg vil mye heller ta i bruk strømmetjenester som Netflix og Viaplay for å slippe reklamer og se på akkurat hva jeg vil av filmer og serier. Vi kjøper ikke CDer lenger, fordi vi har appen Spotify som tillater oss å spille all type musikk man kommer over. En mobiltelefon med masse forskjellige tjenester og apper er noe som de fleste eier, og fungerer som en liten PC som er lett å frakte med seg i lomma. Det er nesten krise dersom man har glemt mobiltelefonen hjemme, fordi vi er blitt så avhengige av å alltid være tilgjengelige. Sosiale medier har også kommet på banen, og er blitt en måte å kunne skape og dele innhold. I dag er våre muligheter mange, og vi har en teknologisk frihet til å kunne skape en digital verden.

Vi er på vei inn i et friksjonsfritt samfunn som på mange måter skiller seg fra det samfunnet de fleste voksne mennesker i Norge vokste opp i.

– Arne Krokan, Det friksjonsfrie samfunn. 2015.

Nyskapende tenkning

Vi kan bare se basert på koronatiden at det er mange arbeidsplasser som fortsatt er «oppe og nikker», hvor ansatte har hatt hjemmekontor. Men for at bedrifter og organisasjoner skal klare seg gjennom en slik krise som vi har hatt, så er det viktig at de tenker mer i retning mot digitalisering, og følger med på hva som foregår. Det er nyskapende tenkning og ideer som driver den verdenen vi lever i dag. Joseph Schumpeter var en økonom på starten av 1900-tallet som mente at entreprenører, innovasjon og nyskapning spilte en viktig rolle for hvordan verden og økonomien skulle utvikle seg fremover (Amdam, et al. 2018). Entreprenører kom med nyskapende ideer og turte å ta sjanser, som førte til nye produkter og tjenester, og som igjen dannet nye og utvidede markeder. Schumpeter mente at utfallet ville da bli økonomisk vekst over tid (Amdam, et al. 2018).

Verden framover

Men det jeg tror mange er spente på, og delvis bekymret over, er hvordan fremtiden kommer til å bli. Vi kan jo ikke se bort i fra at internett og digitale tjenester har skapt utfordringer for tradisjonelle virksomheter og deres forretningsmodeller (Krokan, 2015). Det har seg slik at virksomheter trenger kunder og investorer for å kunne produsere og selge varer og tjenester. Dersom en virksomhet mister kunder og inntekter, så blir det vanskelig å opprettholde virksomheten. I mange tilfeller må virksomheten enten tenke nytt for å tiltrekke seg kunder på andre måter, eller stenge ned. Netthandel har økt kraftig de siste årene. Flere og flere handler på nett, og via internett kan man også sammenligne priser og kvaliteter. Det kan dermed oppstå konkurranser mellom bedriftene, som kan føre til at enkelte bedrifter ikke får tilstrekkelige med kunder dersom de ikke tilrettelegger seg. Netthandel er en enkel måte å handle det man trenger uten å måtte gå i butikker. Mange nye bedrifter som for eksempel Tights.no, Wearefit og Zalando fungerer som kun nettbutikker, og startet opp kun som nettbutikk. Det er vanskelig å kunne forutsi fremtiden, men med den teknologiske og digitale farten som har endret hverdagen vår bare i løpet av de siste 20 årene, så er det mye som kan endre seg videre i fremtiden også. Personlig tror jeg at arbeidsmarkedet blir helt annerledes enn hva vi er vandt til. Mennesker blir mer og mer byttet ut med roboter og programvarer som tar over for jobben. Et eksempel på dette er at flere bedrifter tar i bruk chatbokser på bedriftens hjemmesider, istedenfor kundeservice hvor en person svarer i andre enden. Disse chatboksene er programmert til å svare på kundens spørsmål, og tilrettelegger for svar. Selvbetjente kasser blir mer vanlig, hvor kunder kan betjene seg selv i butikken. Arbeidsoppgaver som vanligvis blir utført av mennesker, blir stadig byttet ut med roboter og programvarer. Dermed kan jeg tenke meg at det kommer til å foregå mye endringer fremover. Men når det er sagt, så tenker jeg at det kommer til å oppstå nye jobber og arbeidsplasser som har større behov for menneskelige ressurser. Jeg vet ikke helt hva fremtiden har å bringe, men jeg er optimistisk på at vi mennesker klarer å tilrettelegge oss endringene.   

Kilder

«Joseph Scumpeter og den kreative kapitalismen.» I Markedsøkonomiens utvikling, av Rolv P Amdam, Haakon Gran, Svein O Hansen og Knut Sogner, 304-326. Bergen: Fagbokforlaget, 2018.

Krokan, Arne. Det friksjonsfrie samfunn; Om utviklingen av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm AS, 2015.

Kilde hentet fra https://snl.no/sosiale_medier

Kilde hentet fra https://opus-consulting.no/fremtidens-arbeidsmarked/

Ett svar til “Teknologiens utviklingssprang!”

Hei Ingvild!

Godt jobbet med dette innlegget 🙂 Veldig fint at du har inkludert et bilde og strukturert teksten med underoverskrifter. Du tar for deg mange spennende temaer og henviser teorien i kilder. Bra skrevet!

Jeg ser at du har linket kildene nettkildene dine direkte i teksten. I stedet for å linke en lang URL sånn, så kan du markere en tekst og lime linken ved bruk av hyperlink. Dette gjør at leseren kan trykke direkte på setningen eller ordet du har markert for å bli videresendt til kilden 🙂

Fortsett med det gode arbeidet – jeg gleder meg masse til å lese mer 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *